Adjø

”Hei, der sitter du bak skjermen igjen. Hva er nå dette?

Jo, det skal jeg fortelle deg. Axel Westrheim Løvold har laget blogg.”
Hei, Axel. Ja det stemmer det! Her sitter jeg bak skjermen igjen. Jeg er nå på mitt siste innlegg og har i oppgave å reflektere rundt denne bloggen. Jeg ser at jeg ikke klarte å holde løftene jeg lovte meg selv. Jeg ville formidle min hverdag som mediestudent. Jeg ville komme med eget innhold som ikke hadde noe med bloggoppgavene å gjøre. Jeg har kun publisert en privatpost. Jeg ser også at jeg var rimelig skeptisk til dette. Men nå sitter jeg igjen med andre meninger. Det har vært lærerik, interessant og gøy. Jeg synes designet på bloggen min er ryddig og fin. Dette løfte klarte jeg å holde. Jeg skulle også bli flinkere til å produsere bedre tekster, jeg tror og håper jeg har blitt bedre. Ordforrådet har kanskje utviklet seg med noen ord? Jeg lovte egenproduserte bilder, og det har jeg virkelig gjort. Jeg ville håndtere helheten av å være en såkalt blogger, etter min mening har jeg fått til dette. Jeg sier meg fornøyd med et spennende prosjekt, og et flott halvår.
Tusen takk for meg.
Axel Westrheim Løvold.P1120842

Alt som står på nettet er sant

Det er svært mange som naivt tror på alt de leser på nettet. Det er ikke alle aktører, bekjente, venner osv som ønsker å tildele deg informasjon de mener er faktabasert. Nei, det er mange aktører der ute som vil manipulere deg med sitt propaganda stoff. Det er lett å bli lurt av politikkere og bedrifter når du innhenter informasjon på nett.

  1. Januar 2013 opplevde vi bruken av feil informasjon og i hvor stor grad det kan påvirke omgivelsen rundt oss. Ryktet som ble spredt 22.januar handlet om at direktøren i Deutsche Bundesbank, Jens Weidmann, ville si opp sin stilling. Dette ryktet førte til at euroen tapte 0,55 prosent i verdi overfor dollaren. Selv om dette var feilinformasjon, påvirket det selv finanskursene. Sosiale medier er med på å spre slike rykter på en massiv måte. En oldschool journalist ville stilt seg spørsmålet; hvor har de innhentet denne informasjon? Men i dag er alle journalister, og alle kan dele tekster uten å forholde seg til kildekritikk. Vi leser noe, og tenker dæven så interessant. Dette må jeg dele videre. Hvem sin oppgave er det å stoppe uriktige opplysninger? INGEN.

Du rådes derfor til å holde deg kritisk til hva du leser på sosiale medier. Gjør du ikke dette kan du være med på å endre samfunnet i uønskede retninger. Med euro som synker, feildømte pedofile, tjene politiske partier eller bedrifter uten at du selv er klar over det.

Ny plattform

Skriftspråket har endret seg. Den lange setningen er byttet ut med den korte setningen. Titlene skal skape klikk. Vi prater nye plattformer. Plattformen som tapte er papir. Plattformene som vant er nettbrett og mobil. Teksten er blitt mindre og bildene har blitt større. Det blir bare færre og færre journalister. Dette er ikke nødvendigvis negativt. Før bestod journalistarbeidet av flere arbeidsoppgaver. I dag må en journalist ta bilde, skrive artikkelen og deretter designe den i InDesign etterpå. Plattformene er på nett. Innholdet er gratis. Derfor er ditt klikk viktig. Mediene vil alltid ha håp og retninger de ønsker vi skal gå. Retningen vi skal gå som lesere. ”Dette må du lese”. ”10 steder du MÅ se før du dør”. ”Dette er sommermoten 2015”. ”Maktmisbruk i Russland”. ”Adolf Hitlers dop misbruk”. Likevel kan ikke nettredaksjonene diktere hva vi leser. Vi leser det vi ønsker. Om det er 10 siders rapport om dopmisbruket til Adolf Hitler eller om det sommermoten 2015 med bilder av lettkledde damer. Det er likevel viktig at journalisten i dag på best mulig måte bruker attraktive midler for å friste leser. Klikk er tross alt levebrødet til dagens journalister. Det er flere verktøy å bruke i disse digitaliserte journalist dagene. Film, bilder, bedre design og mindre unødvendig tekst. Dette betyr ikke nødvendigvis at nyhetene blir dårligere, de må bare tilspisses en ny plattform. Problemet på denne digitale plattformen er de usikre inntektskildene. Svaret ligger i å lage fengende og interessante artikler

Nye muligheter påvirker journalistikken

Arbeidsdagen for dagens journalister har definitivt endret seg i informasjon innhentings fasen. Journalisten trenger ikke å dra ut i feltet. Meningsmålinger, informasjon og fakta kan letes fram ved hjelp av noen få tastetrykk. Med nettet som verktøy står du overfor en gigantisk informasjonsportal. Derimot når stoffet til artikkelen først er innhentet vil det være andre ting som står for dør. Tidligere måtte vi tilpasse designet for trykket skriveri. Kanskje vi får plass til et bilde på midten av artikkelen. I dag er det flere design muligheter en journalist står ovenfor. Hvor stor skal overskriften være, hvor mange bilder, trenger vi en video, kanskje flere? I gamle dager var det ofte et større team som dro ut i feltet. En journalist og en fotograf var vanlig. I dag kan Ola Nordmann observere en hendelse, ta bilde fra telefonen, skrive noen ord, publisere og vips så er Ola plutselig journalist.

Journalistens oppgave har gått mer fra å lage en meningsbærende informasjonstekst til å lage saker som skal få flest klikk. Jeg tror det er mer å forholde seg til i dag. Det er en uendelig mengde kilder. Artikkelen kan oppdateres når som helst. Det blir ingen fast deadline slik det var tidligere med papirutgaven. Skjer det noe nytt innenfor saken må journalisten inn i artikkelen å gjøre endringer. I likhet med tidligere skal journalisten ha evne til å engasjere leseren. I dag er kanskje det enda viktigere enn før. I forhold til at artikkelen måles etter hvor mye klikk den har fått. Som nevnt tidligere mente jeg at journalistyrke var mer stressende i dag i forhold til at artikkelen må oppdateres kontinuerlig. Samtidig er det mindre viktig at alt er 100% klart for trykk. Det er jo bare å gå inn å endre. I papiravisens glansdager var det ekstremt nervepirrende om noe stod feil etter det var trykket og klart for massene. Det var ingen vei tilbake. Vi må bruke internett verktøyet for hva det er verdt. Nettredaksjonene må bli flinkere til å kombinere forskjellige saker i avisen, og ikke kun satse på klikk.

IKKE LES DETTE!!!

Klikk? Ja, på dette såkalte internettet gjelder det å få klikk. Popularitet er et stikkord jeg vil dra frem i lyset. Selv i nyhetsbilde sammenlignet med sosiale medier som Facebook gjelder det å være populær. Ved å være populær eller interessant får du mange likes, klikk, kommentarer osv. Inntektskilden for nettmediene dreier seg først og fremst om reklame. Desto flere klikk en avis får, desto mer interessert er ulike bedrifter i å betale store summer for å få en reklamespalte i deres avis. Dette medfører selvfølgelig en stor problemstilling innenfor journalistikken. Er ikke avisens oppgave å informere og opplyse? Hvor hardt skal man forme artikkelen slik at den får flest besøk. Hvor klikk-kåt skal overskriften være? Skal saken overdrives kun for det formål å tjene mest og få flest klikk.

Det er skremmende å lese om eksperimentet til Åsa Linderborg. Eksperimentet gikk ut på to forskjellige overskrifter på to identiske tekster. Det var et ord som skapte en revolusjonerende forskjell i klikk og oppmerksomhet. Anal-sex er ordet. Tittelen ”Ministern – tilsett en haverikommission” fikk 17.892 klikk på Aftonbladet.se. Tittelen ”Analsex ger mervärde” fikk ti ganger så mange: 172.088 klikk.
Det er ikke noe nytt at sex selger. Spørsmålet jeg stiller meg er om flest klikk skal overgå viktige saker i nyhetsbilde. Folk vil helst fremstå som intelligente men likevel klikker vi oss helst inn på artikler med overskrifter som inneholder kropp og sex. Tidligere måtte man sitte med avisen på T-banen, da er det ikke så kult å lese om saker som er såkalt tabu. Men med smart telefonen kan du lese hva du vil i all hemmelighet. På jobb skal du lese de sakene det er ”verdt å lese”. De opplyste og interessante sakene. Saker vi ser på som ”viktige”. Avisene har ikke det monopolet de hadde før. Nå er det så meget annet som kan friste kundene. Avisen er et produkt og det må selge. Nettjournalistikken må dessverre tilpasse seg det publikummet ønsker å lese. Jeg mener det likevel er fortsatt viktig å ikke kun fokusere på dette, for da vil nyhetene miste sin sjanger. Det må ikke alltid være om å gjøre å skrive den mest populære teksten. Avisene må satse på å kombinere litt på kanten artikler der de målrettet går etter flest klikk og tunge artikler som tar for seg dagsaktuelle tyngre saker.

Jeg vil også være journalist…

“Afternoon and morning newspapers, TV and cable network news shows, monthly and weekly newsmagazines all had times when they reigned supreme. These days the reigns are briefer than ever because the march of technology has quickened to a trot” – Michael Moritz.  Dette medfører at du slipper å vente til morgendagens frokost for å oppdatere deg på nyhetsbilde. Nettavisene oppdateres kontinuerlig, som igjen gjør at vi til en hver tid kan oppdatere oss på hva som foregår i samfunnet. Dette er kanskje den største forskjellene fra papirutgave til elektronisk avis.

I dag er det ikke bare avisene som utdeler nyheter til omverden. Mannen i gata kan se en ulykke, ta bilde, skrive en liten tekst og få mange tusen klikk. Dette har CNN fått med seg. I 2006 startet de en tjeneste kalt iReporting, der hvem som helst kan laste opp tekst og bilder med nyhetsverdi. CNN kan deretter valgfritt ta i bruk det materiale de finner relevant. De vinner derfor på å få en hel del informasjon servert i fanget, og slipper da et større research arbeid. De får derfor et bredere spekter av synspunkter. Nettredaksjoner bør definitivt benytte slike tjenester, der redaksjonen får et godt innblikk i hode til borgeren.

Et aspekt ved journalistikken som brukes mer og mer er video. Vi skal ofte få med oss en nyhet i forbifarten. Det er derfor svært enklere å trykke play på en videsnutt, og høre en kommentar til hva som foregår. Det ligger også store reklameinntekter i film på E-avis. E-aviser tar som regel i bruk 20-40sekunders reklame før du får sett det ønskede videomateriale. Dette er en god måte å tjene penger på nyheten. Selv om veldig mange er kritiske til dette. Jeg ser ikke helt problemet. Du skal betale litt for å få servert et innhold på en så rask og innholdsrik måte. Fremtiden innenfor bruk av nett for nyhetsredaksjoner spiller mye på hvor mye de er villig til å utforske selv. Jeg tror det er viktig å prøve og feile litt. Det er viktig å tenke nyskapende og ikke være redd for å utvikle.

Avisen har blitt hyper!!!

Hypertekst er tekst som består av elektroniske koblinger til andre tekster. Om du trykker på lenken vil den tilkobles og vises på skjermen. Hypertekster etter min mening fungerer meget godt. Det gjør at jeg kan få mer informasjon om et tema eller en sak ved hjelp av andre artikler. Det er så enkelt å bare trykke på et ord/setning i artikkelen og på noen få sekunder flyttes over til ny relevant informasjon.

Akkurat nå sitter jeg å leser en artikkel på VG om Kygo. Kygo er en norsk artist som har fått mye oppmerksomhet i mediene. Denne artikkelen handler om låten ”Sexueal healing”, der Kygo har fått marvin-gaye familiens velsignelse. Når jeg leser nedover teksten finner jeg flere relevante hypertekster. Artikkelen handler om at Kygo har fått tillatelse til å bruke materiale fra Marvin i sin nye remix. Artikkelen starter med hyperlenker om andre artister (Pharell & Robin) som ikke har fått tillatelse, noe som omtales som en av de største plagiat sakene. Du kan derfor lese deg opp på denne plagiat saken, og hvor alvorlig det er å ikke få tillatelse. Du linkes også til remixen til Kygo.

Sammenlignet med papirutgaven er den digitaliserte avisen med på å la deg få et bredere perspektiv på saken. Hyperlenker er ikke bare fordel for deg som informasjons henter, men også for avisen. Leseren sendes på en rundtur i avisens uendelige mengde med stoff. Med hypertekst økes interesse for å forstå og lære mer. Sammenlignet med papirutgaven blir du egentlig aldri ferdig med en digitalavis. Det ligger alltid en relevant link på lur. Men vi må ikke overdrive. Overdrives mengden av hyperlenker vil det ødelegge leserens leseopplevelse. Det vil virke rotete. Eller at du som leser driftes vekk fra temaet. Hypertekst er meget godt verktøy, men det må brukes med struktur. Hypertekster har en kjempegod funksjon til å nå ut til store masser. Det må derfor brukes riktig.